(Nyt på tværs 2-2008)

Mit hjerte er stille.
Langt borte hører jeg livet råbe.
Jeg kalder: Hvor er du?
Men din kilde er tørret ud.
Du er som en flod uden vand,
et udtørret flodleje.

 

På stranden
sad vi og talte om vores sorger
- mig, havet, natten og stjernerne.
Men da jeg fortalte,
begyndte havet at stige,
bølgerne voksede,
natten blev kvælende tung
og stjernerne forsvandt.
De råbte til mig:
Nok! Vi kan ikke tåle at høre mere!

 

De ting, menneskesjæle vil have,
kommer ikke til mig,
men de ting, ingen vil have,
kommer løbende.
Hvornår kommer de gode ting?
Mine år er som en tung pose
fuld af sorg.
Hvordan kaster man sorgen fra sig?
Nu er det nok
med alle de år, der er gået
- med alle de lys, der er smeltet.
Langt borte hører jeg glæden råbe.
Jeg kalder: Hvor er du?
Men kun havet, natten og stjernerne hører mig.


 

Merna - 20 år

Asylsøger på syvende år